Høgskolen i HarstadUniversitetet for miljø og biovitenskapUniversitetet i stavangerHøgskolen i TelemarkBITreiderMarkedshøyskolenHøgskolen i HedmarkHøgskolen i Sogn og Fjordaneimente NorgeHøgskolen i LillehammerHøyskolen i FinmarkHøyskolen i Buskerud

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

TILBAKE

Studer naturbasert reiseliv!

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) tilbyr et torårig masterstudium i NATURBASERT REISELIV. Studiet er spisset inn mot reiseliv knyttet opp mot naturopplevelser, og er et tverrfaglig studium hvor naturens tålegrenser står sentralt.

Naturbasert reiseliv kombinerer naturforvaltning og reiseliv med arealplanlegging, økonomi sosiologi og entreprenørskap. UMB går inn for å gi studentene praktisk erfaring, og i studiet inngår utferder til områder i Norge og Sverige som driver mye med reiselivsutvikling. Blant annet starter førsteåret med en ukes utferd til Hallingdal, hvor rafting, terrengsykling og tur i fjellheimen står på timeplanen. Vi har snakket med masterstudenter Christine Svarva Nielsen og Rune Fjellseth.

Variert bakgrunn

Først og fremst, hvilken bakgrunn har du?

Christine: Jeg har en bachelor i Naturforvaltning fra Bø i Telemark, i tillegg så har jeg et år med reiseliv fra Ringebu folkehøgskole.

Rune: Jeg har også en bachelor fra Bø, men i natur og friluftsliv. Jeg har også gått på Naturliv på Voss Folkehøgskole. I tillegg har jeg jobbet innenfor friluftsliv og opplevelsesturisme i over ti år.

Hva var det som fikk deg til å søke dette studiet?

Christine: Jeg visste jeg ville studere reiseliv, og jeg ville gjerne til Ås, for jeg hadde hørt masse bra om stedet fra søsteren min som også har gått her.

Rune: Jeg innså at utdanningen min fra Bø ikke var tilstrekkelig i forhold til de jobbene jeg ville ha. Den gav ikke grunnlag for faste stillinger. Samtidig er jeg veldig interessert i lokal utvikling og verdiskaping. Jeg ønsket meg et studium som har potensial til å påvirke fremtida i bygde-Norge.

Aktiv og engasjert studietid

Hvordan har studietiden vært så langt?

Christine: Variert. Som student ved UMB har du stor emnefrihet, så man får egentlig et luksusproblem, hvordan skal man klare å velge mellom alle de interessante fagene? Jeg, som kommer fra en høgskole, har også merket at det stilles strengere faglige krav her på UMB, enn på skolen der jeg kom i fra. Foreleserne er også blant de fremste innen sitt felt i Norge, men alt dette gjør det jo bare bedre å være student her.

Rune: Jeg har fått en bred innsikt takket være at mange av mine medstudenter har annen bakgrunn enn min egen. Jeg har også skaffet meg et godt nettverk som vil være nyttig i fremtiden. Hvis det er noe jeg skulle fremheve, så vil jeg si at jeg savner enda mer næringsutvikling knyttet til landbruk og nytenking. Det føler jeg UMB kan bli enda bedre på.

Har du gjort noe i løpet av studieperioden som du overhode ikke hadde forventet på forhånd?

Christine: Jeg har vært med på revy! Det er noe jeg ikke ville trodd på forhånd i det hele tatt. Ved UMB er det mange muligheter til å utfordre deg selv og prøve grensene dine.

Rune: Jeg har tatt økonomifag, og det hadde jeg ikke helt sett for meg da jeg begynte. Ellers har jeg vært utenlands, og det var i hvert fall ikke planlagt på forhånd. Det ble bestemt i løpet av en periode på fjorten dager.

Hvordan er studentlivet på Ås?

Christine: Dødsartig! Jeg hadde hørt mange ville historier om studentlivet på Ås som jeg ikke trodde var sanne, men så startet jeg her og fant ut at de faktisk stemte. Det er enkelt å bli kjent med folk, og alle er så blide! Og vil du være med på noe, så har du muligheten; det finnes en forening for så å si alle.

Rune: Jeg er nok en litt mindre aktiv student jeg, men det jeg har vært med på, har vært veldig bra. Særlig miljøet rundt trening og Studentsamfunnet har spesielt godt rykte på seg.

Dessuten traff jeg kjæresten min her på Ås.

Internasjonalt studium

UMB sier at de legger til rette for utenlandsopphold. Har du hatt mulighet til å benytte deg av dette?

Christine: Jeg har faktisk ikke det. Hadde jeg gått her i fem år sammenhengende ville jeg gjort det uten tvil, for jeg har hørt mye positivt om utenlandsoppholdene, men jeg var utenlands like før jeg begynte på studiet, så jeg ville gjerne være på et sted en stund.

Rune: Jeg har tatt et semester ved University of Alaska Fairbanks, og det var kjempebra! Jeg fikk virkelig se hvordan man driver forvaltningen av nasjonalparker i Nord-Amerika. De kan det ådrive forvaltning på premisser som setter gjestenes behov mer i fokus, samtidig som det er økonomisk lønnsomt. De er virkelig flinke til å tenke nytt. Der var det mye å lære, og det er mange ting jeg tror jeg kommer til å få bruk for i jobbsammenheng. Jeg føler at utenlandsoppholdet mitt virkelig utfyller studiene mine. Det skal UMB ha ros for, de er flinke til å oppmuntre til å reise utenlands. Mitt personlige utbytte når det gjelder naturopplevelser og sosiale bånd var også helt strålende, og oppholdet der har virkelig gitt meg minner for livet.

Masteroppgave – grøss og gru… eller?

Hva skriver du masteroppgave om, og hvordan har opplevelsen vært?

Christine: Jeg har vært i Blåfjella-Skjækefjella nasjonalpark og gjort en spørreundersøkelse der på tilfredshet. Det å skrive masteroppgave har vært en artig opplevelse, og helt annerledes enn det jeg så for meg. Det er virkelig et puslespill som skal settes sammen. Man må være selvdisiplinert hver dag, og oppgaven surrer og går i bakhodet hele tiden. Det er noe man kun gjør en gang i livet.

Rune: Jeg skriver masteroppgave om den nye forvaltningsplanen til Rondane nasjonalpark. Fokuset er på informasjonsbruk mot brukere/turister, og å senke konfliktnivået gjennom forebyggende arbeid. Masteroppgaveskriving er utrolig lærerikt, og man hopper virkelig i det og får prøve seg på egen hånd. Det er mye prøving og feiling involvert. Jeg bruker alt av det jeg har lært.

Veien videre?

Hva kunne du tenke deg å jobbe med når du er ferdig med mastergraden din?

Christine: Jeg vil gjerne jobbe på et nasjonalparksenter eller noe lignende. Et sted hvor jeg kan ha mulighet til å ta med folk ut i naturen, og blande naturforvaltning og reiseliv. Ta dem med på lavutur, lage middag og fortelle gode lokale historier. Jeg vil lære folk å sette pris på den fantastiske naturen vi har på en fornuftig måte.

Rune: Jeg har tidligere jobbet som blant annet leirskolelærer, fjellfører, brefører, skilærer og rafteguide, og det er noe av det morsomste arbeidet som finnes. Nå vil jeg gjerne ha en stilling med mer ordnede former som ikke er sesongarbeide på linje med det jeg har gjort tidligere. Jeg kan godt tenke meg å undervise, i alle fall jobbe med folk i natur.

Vil du anbefale studiet til andre, og hvorfor?

Christine: Ja, det vil jeg absolutt! Hvorfor? Fordi man får en bredere plattform å stå på. Man lærer å se naturen på en litt annen måte, det blir et slags krysningspunkt om du vil. Jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle søker Naturbasert reiseliv jeg. Det er jo så spennende! Natur- og økoturismen er en del av fremtiden, og jeg tror og håper av hele mitt hjerte at det er plass til oss.

Rune: Ja. Fordi de politiske trendene går i retning av å satse på turisme og omlegging av landbruket. Er det noe Norge har mye av så er det privateid utmark. Det er lite inntjening å hente på innmark, så deler av nyskapningen må skje i utmarka i fremtiden. Ettersom flere flytter inn til byene vil jo også naturturisme bli mer eksotisk. Har man tro på et solid bygdesamfunn i fremtiden er dette et perfekt studium.

Varierte jobbmuligheter

Naturbasert reiseliv er et studium som gir svært varierte kandidater, forteller studierådgiver Espen Arestøl ved Institutt for naturforvaltning (INA).

- Tidligere kandidater har fått jobb som konsulenter, rådgivere og næringsuviklere i XXL Adventure, Kystmuseet i Øygarden, Norske Lakseelver, Viken Skogeierforening og ved Grong Fritidssenter og på diverse fritidssentre for å nevne noe, i tillegg til at en del av dem driver egen gründervirksomhet.

FAKTA:

Naturbasert reiseliv:

  • 2-årig masterprogram. To studieretninger:
    • Arealbruk
    • Utmark og naturturisme
  • Opptakskrav: Bachelorgrad med fordypning innen et av følgende fagområder:
    • Reiseliv
    • Friluftsliv
    • Skogfag
    • Landbruksfag
    • Miljøfag
    • Biologiske fag
    • Naturforvaltning
    • Økonomi
  • Søknadsfrist: 1. juni.

UMB i korte fakta:

  • 150 år i 2009.
  • 3250 studenter.
  • 18 bachelorprogrammer og 43 masterprogrammer.
  • Mulighet for å ta deler av studiene i utlandet; UMB har avtaler med universiteter over hele verden.
  • Svært bra og aktivt studentmiljø.
  • Landets vakreste campus?

Vite mer?

Informasjon om studiet:

Tlf - Institutt for naturforvaltning: 64 96 58 00

Skrevet av: Cathrine Glosli

For annonser, forespørsler eller annet: karriereinfo@nhoreiseliv.no Følg oss på Facebook